Jeg våkna idag og fant ut at jeg ikke har blogget siden mandag.. HALLOOO.. det er jo ikke spesielt kult for dere som er innom for å sjekke ut hva som skjer på min side.. Men tiden bare forsvinner sånn uten videre, og jeg springer etterfor ta den igjen..noe som er dømt til å mislykkes fra første steg!!!
Når det gjelder tid, så har vi jo flere typer av det.. Vi har fortiden med vikingene, våre barbariske, men dog så facinerende forfedre..
Jeg lurer på om de var like jaget av tidsklemma som det vi er i nåtidens stressende hverdag.. Lurer på om vikinge-møene var som oss..."Harald(les:Hårfagre), ikveld skal jeg på tokt med jentene, så det er din tur til å passe ungene og koke suppe.." Eller var det ikke en periode på 6 uker i år 1015 e.kr. at Olav Den Heilage var ute av bildet??? Hadde han pappa-permisjon og kvalitetstid med de små viking-avkomma, mon tro??
Fremtiden er neste man ut, og hvem skulle vel ikke ønske å ha svara på hva som kommer til å skje..imorgen..neste uke eller neste år.. I all tid har mennesker forsøkt å forutse det som ennå ikke har hendt..det være seg spå-koner eller Merliner som leser stjernene.. men om de noensinne har lyktes i det, er vel heller tvilsomt...
Nå skulle jeg vel komme med en eller annen fiks og finurlig konklusjon, men det eneste jeg kan oppfordre dere til, er å se opp og framover, ha tunga rett i munnen og lev livet som dere har fått!! Om dere lever i fortid, fremtid, nåtid eller rett og slett i tidsklemma, så er det alltid muligheter...
4 kommentarer:
Jeg er tilhenger av fortiden faktisk, selvom nåtid er veldig bra. Men tidsklemma har jeg tilgode å kjenne på. Heldigvis må jeg vel si. Men med dette nymotens ord, vil jeg tro at mange bruker dette som en unnskyldning for manglende planlegging...?
tror nok du har rett i det Mona, at tidsklemma er mangel på planlegging!!! Og om man fremdelles befinner seg i tidsklemma, selv etter nitidig planlegging, så har man nok planlagt litt for mye;-)
Enig med du. Litt stressende hverdag har jeg jo innimellom (som alle andre), men jeg rekker det jeg skal likevell. Sent, men dog... Man kan nok fort planlegge seg bort ja.
Morsom blogg .)
Ja, tidsklemma kjenner vel de fleste til, enten de vil eller ei. Her går det ei kule varmt til tider, men vi rekker nå det vi skal - men puh, for et slit noen ganger!
Jeg også er tilhenger av å planlegge, men det er ikke alltid at det hjelper heller... Men vi overlever, vi. Er vi ikke unge og spreke og full av pågangsmot og overskudd? Hehe
Legg inn en kommentar