MONA :o)

Tenk at jeg nå har klart å få ut finger'n..endelig etter NESTEN 5 måneder i stillhet. Og ingen ringere enn Mona har fått meg ut av dvalen..

Og for å følge opp trenden å skrive noen linjer om vedkommende som har rundet, så måtte jeg jo ta et tak, nå,da. Og jeg må jo få sagt at Mona er en person jeg har "KOMPETANSE" på;o) I alle fall store deler av livet ditt, Mona!!

Mona har vært en del av mitt sosiale liv i "mange herrans år", og når jeg tenker tilbake på opplevelser med Mona, er det mye rart, asså!!..hehe.. Hadde det mye moro med den dama..alenehyttetur i skjeberg, påskeferie på hytta i Sigdal..(da klarte jeg til og med å få ho Mona irritert FØR bilen var starta!! Slå den...), fotballturer og brevbøker..og Mona, hva med sangen vår..vi RULA når vi sang "More than words"...er det en julebords-ide, eller??

Mona er NEIGHBOURS, og jeg kan huske vi fikk tv3 på Lillegaard og Neighbours-epoken startet..Mona mistet ikke en episode, vil jeg påstå..og mer trofast seer kan ingen tv-serie ha:o) Mona er ei flott venninne!! Mona er tøff, hun sier sine meninger uansett hva responsen fra omgivelsene blir!! Mona er ikke redd for å mene noe "utenom det vanlige" og det beste med Mona er at hun alltid har en begrunnelse for HVORFOR hun mener det hun gjør, og det er det ikke mange som har..det står det respekt av!! En naturlig konsekvens av dette kan være en og annen heftig diskusjon, men det som er med Mona er at man vet hvor man har henne, og når hun behøves er hun der..på pletten:o)

Finfint å ha deg som venninne, Mona. Vi har klart å opprettholde kontakt alle disse åra, til tross for store avstander.. Håper vi fortsetter å stå hverandre nær i åra framover...(gudamei, så klisje-ish jeg ble der, men sånn er det jo bare når man skal sette fine ord på venner og vennskap!!!!)

Glad i deg, Mona!! Klemklem..

Å, nå holdt jeg på å glømme.. Mona var bedt i fødselsdagen til mamma for maaaange år siden..vi var vel kanskje ti år..Mona hadde på seg fiiine bukser..men et eller annet stakk ut fra buksebenet???og der hang den, strømpebuksa hun hadde hatt på seg dagen før, som hun hadde "latt være igjen" inni buksa.. Værst var det vel at noen hadde påpekt dette for Mona mens hun var på vei til oss, men hun hadde ikke skjønt det..før jeg begynte å dra..og dra..og dra.. Vi lo og lo, det er rart vi ikke lo oss ihjel..Jeg kan fremdeles se for meg to flirete småjenter, og Mona som var skikkelig flau!! Utrolig flotte minner..

Klem igjen..